Ringe sykehuset, eller vente??

Ja, da var det på tide å fortelle litt.. Før jeg ble gravid, grua jeg meg litt til dette. Jeg ante jo ikke hva jeg gikk til, eller hvordan jeg kom til å bli.. Ville jeg bli kvalm, ville hormonene mine slå krøll på seg slik at jeg kom til å grine for alt, eller hvordan blir jeg? Jeg gruet meg for tanken, om jeg kom til å grue meg for fødselen.. Men kjære allverden sa min kjære mann - du kan ikke grue deg for dèt vel... Du aner jo ikke hvordan det kommer til å bli... Nei, der hadde han helt rett! Hva visste vel jeg? Og alle er forskjellig, nytter ikke å sammenligne med noen!

Min siste mens var 2 mai, og jeg ble mest sannsynlig gravid rundt 20 mai - etter UL termin.

Her er ett bilde av meg fra den tiden lille Ola blei til :

Ja, her var ikke magen så dominerende som nå ;) Hehe.. Og det er 10 kg siden!! JA!! Jeg har lagt på meg 10 kg, og fått vann i kroppen... Blæh! Men mitt lille gull, du er verdt 30 kg ekstra i svangerskapet... Jeg syntes det er rart at jeg elsker et menneske jeg ikke har møtt sååå høyt!? Merkelig det der, men en helt nydelig følelse..

Når jeg blei gravid , så gikk det veldig bra! Var mye kvalm, og sykemeldt for dette i 3 uker. Spydde hver dag, og fikk ikke i meg mat.. Men det syntes jeg bare var positivt:P For jeg visste jeg kom til å begynne å legge på meg tidsnok.. Hehe..Hormonene mine har ikke slått krøll på seg - utenom at jeg har fått litt kortere lunte.. Hehe,men det skal vi nok klare å leve med..Og jeg er klar over det, så prøver å ikke hisse meg opp:P Ikke er jeg bekymret eller spesielt engstelig for at noe skal gå galt! For jeg verken røyka eller drakk omtrent før jeg blei gravid, og ei heller etter!! Og da er det igrunn ikke mer enn jeg kan gjøre enn å ruge på lillegutt så godt jeg kan.. Skjer det noe nå, så skjer det noe.. Jeg kan ikke styre over dette! Og det er ikke bra for hverken meg eller baby å være bekymra... Så er kanskje litt kald der,men har en noe valg?? MEN - hadde noe skjedd, hadde jeg seff gått rett i kjelleren! Og det hadde vært så syyykt vondt.. Men jeg orker ikke tenke på det engang....!! Så vond er den tanken...

Men nå skal dere høre.. De siste dagene har jeg vært litt engstelig.. For min ganske så aktive lille baby Ola var ikke lenger så aktiv!! Å jada, da kom bekymringene til mor! Jeg kjente liv, men de siste 4 dagene var det ikke de harde sparkene, eller den voldsomme romensteringen som pleide å være! Åjada, jeg hadde ikke vært redd føre jeg, for har ikke hatt noe grunn til det, men nå blei jeg bekymra... Snakka med Kjetil om det, og vi bestemte oss for , at hvis ikke Ola sparka etter frokost (cornflakes med endel mer sukker enn normalt - som ikke var noe godt) så ringte vi til føden for å høre hva dette kunne være.. Etter frokosten sparka han , men ikke veldig mye , eller hardt.. Bestemte meg for å utsette telefonsamtalen til søndag morgen...

Lørdags kveld : gullet mitt får maraton ånden over seg, og sparker mamman sin hardt som bare det! Og lenge.. Ja, da var mamma super gla, og lå å kjente på det i laaange tider.. Sukk, så deilig... Og bekymringene er vekk.. Er det noen andre som har opplevd lite spark i perioder? Jeg er nå 27+4 uker på vei...

Ha en fin dag videre!! Her er ett tilfeldig bilde! Ett bilde av blomstene på bordet under bryllupet vårt...